I begravelse med et medium

Innimellom gir livet med en healer noen litt uvanlige opplevelser. Familien vår opplever stadig litt underlige dimensjoner av hverdagslige ting, og situasjoner der far plutselig har en helt annet opplevelse enn resten av gjengen.

Noe av det rareste, var kanskje første gang Eva og jeg gikk sammen i en begravelse. For meg er begravelser veldig spesielle opplevelser, og ikke udelt triste, men jeg tror ikke vi hadde snakket om dette før. Eva er sterkt involvert i det jeg driver med, men av en eller annen grunn hadde via altså ikke snakket om begravelser, og derfor så jeg at hun skvatt til da jeg lente meg over til henne og hvisket av avdøde sto like ved siden av henne. Eva så bokstavlig talt ut som om hun hadde sett et spøkelse, enda hun ikke ser noe av det jeg ser.

Den gangen var det et familiemedlem av Eva vi fulgte til graven, og de nærmeste fant stor trøst i å vite at deres kjære hadde vært der, hørt alle de fine tingene som ble satt og følt seg stolt over begravelsen sin. Men det er naturligvis ikke alle som vil være like åpne for slik innsikt midt i sorgen.

Det er som oftest veldig fint å se hvor stor pris den avdøde setter på begravelsen sin. Å se rommet fylles av dem man har satt pris på og delt livet med, høre de fine minnene de etterlatte vil bære med seg og se deres reaksjoner på din bortgang, er en mektig opplevelse. Dersom dødsfallet har vært plutselig og dramatisk, er det naturligvis noe vanskeligere også for den som har gått bort, men min erfaring er at de alltid kommer til begravelsen med god støtte fra den andre siden. Familie og venner som allerede er gått bort, tar seg av den avdøde og hjelper vedkommende å finne seg til rette på den andre siden. Og derfor er de også med i begravelsen.

Selvsagt er begravelser triste også for meg. Og det skal de være. Vi er der for å si farvel til noen på denne siden, og det skal være trist. Samtidig opplever jeg at den avdøde ALLTID er der. Og det er vel ikke så rart? Ville ikke du vært der, hvis du kunne? Og de kommer aldri alene. Uansett hvor full eller tom kirka er, er det alltid en masse folk på den andre sida der også. Og de er der for å støtte den avdøde. For den avdøde, er det også en trist dag. Han eller hun skal si ha det til oss som er igjen på denne sida, og det er de andre døde der for å støtte vedkommende i, men samtidig er det en feiring for dem, fordi vedkommende nå er kommet over til dem.

Begravelser er alltid høytidelige. Sorg er høytidelig og i tillegg til de som er direkte berørt av bortgangen, er det alle dem som er kommet for å vise sin respekt for dem som har mistet noen. Men likevel kommer det alltid noen element av humor også. Noen ganger kan dette føles upassende, men det er også den mest normale reaksjonen i verden. Minnene om den avdøde vil jo i de fleste tilfeller få deg til å le eller smile. Og når disse episodene oppstår, ler den avdøde med oss.

Mange etterlatte synes det er godt når begravelsen er over. Det er som om man setter et punktum ved begravelsen og etter den kan få lov til å gå litt videre. Akkurat likens er det på den andre siden. Den avdøde må også gjennom begravelsen si farvel. Det er vedkommendes avslutning på det jordiske livet og begynnelsen på en ny tilværelse uten kroppen. De som er med den avdøde på den andre siden, er der for å "bære" vedkommende gjennom begravelsen, men når den er overstått, blir det forventet at man går videre i sin nyt tilværelse.

Så neste gang du går i en begravelse, kan du ha dette i bakhodet. Og når du kjenner behov for å le: Le hjertelig, og vit at du ler MED den avdøde.

-Finner jeg kjærligheten?

Nå på begynnelsen av året, er det høysesong for  gjøre readinger for folk. Det nye året er en frisk start og en mulighet til å mentalt legge ting bak seg og se lyst på framtida, og mange ønsker å vite litt om det året som ligger foran dem. Siden mange av kundene mine er flinke til å bruke readingene mine, og tar tak i ting de ikke liker, er dette arbeid jeg synes er veldig kjekt.

Men når man skriver mange readinger på kort tid, er det enkelte spørsmål som går igjen oftere enn andre (det er jo naturlig, enkelte ting er viktigere for oss mennesker enn andre ting). Og jammen har jeg ikke merket meg at det er enkelte svar som kommer oftere enn andre også. La meg forklare:

Veldig mange lurer på om de noen sinne vil finne kjærligheten. Og det skjønner jeg godt. Lever man alene er det naturlig å lure på det, og jeg tror alle som har vært alene over litt tid kjenner på at det er grenser for hvor mange frosker man kan kysse før en prins bør materialisere seg. Mennesket er nå en gang flokkdyr, og alle trenger å kjenne at man hører til et sted, at man har sin egen lille flokk. Men det er som er interessant i denne sammenhengen, er ikke det at mange lurer på dette, men det at veldig mange får svar som ligner på hverandre.

Flere ganger i uka, skriver vi nemlig til folk som får til svar at "jeg ser en langvarig partner for deg, men jeg tror ikke dere bor sammen. Jeg ser dere gjøre mye sammen, reise sammen, dele opplevelser og være hverandres partner. Men dere beholder hver deres bolig, og jeg ser dere også gjøre ting separat med deres respektive familier." Mange blir naturligvis litt skuffet over dette svaret, men etter å ha gitt MANGE slike readinger, har vi begynt å reflektere litt over det og sammenligne den trenden vi ser i readingene med det vi ser rundt oss i samfunnet. Og det stemmer over ens. Mange opplever samlivsbrudd, fulgt av noen kortere forhold, mens man igjen finner balansen i en ny tilværelse. Så vokser barna opp og greier seg selv, man får mer fritid og frihet, og ønsker kanskje å dele den med noen. Samtidig har man allerede gått igjennom et samlivsbrudd, måttet starte på nytt og ønsker ikke å gjøre det igjen. Dermed oppstår nye samlivsformer.

Vi skal ikke mange åra bakover i tid før kvinner var totalt avhengige av å "ha en mann". De færreste kvinner for et par generasjoner siden tjente nok til å forsørge seg og sitte på egen eiendom. Dermed holdt kanskje ekteskap som ikke ville overlevd i den hverdagen vi lever nå. Men i dag er ting annerledes. Ingen MÅ ha en partner for å leve et fullverdig liv. Ingen MÅ bli i et forhold som ikke gir dem noe. Dermed får vi flere samlivsbrudd, men også flere muligheter til lykke.

Mange drømmer om "lykkelig i alle sine dager". Men de som virkelig lever sammen til døden skiller dem ad, vil kunne fortelle at dagene heller ikke for dem alltid er bare lykkelige. Samliv og lykke handler om valg, som alt annet. Og med det samfunnet vi har i dag, er det kanskje ikke slik at EN partner vil kunne gjøre deg lykkelig hele livet? Folk vokser og endrer seg hele tida, og det som gjorde deg lykkelig for femten år siden, er neppe det samme som gjør deg lykkelig i dag. Noen ganger vokser par i samme retning, noen ganger i ulike.

Det jeg tror blir poenget med dette bloggposten, er en ting som også går igjen i disse readingene: "Jeg ser dere ikke bo sammen permanent, men dere tilbringer mye tid sammen, og dere gjør hverandre lykkelige." Og det er det som er viktig, er det ikke? Å være lykkelig og tilfreds. Så spiller det kanskje mindre rolle om man deler postkasse eller ikke...?

Møt Timon -stallens lille grinebiter

 For å følge opp litt interessen for det jeg driver med i stallen, tenkte vi å presentere dere litt for de skapningene som utgjør de firbeinte familiemedlemmene våre. Og først ut er Timon, den litt reserverte sportsponnien vår.

For dem som ikke er helt inne i terminologien, er "sportsponni" et fint ord for en ponni som er en krysning mellom to ulike raser, eller som i Timons tilfelle, flere raser. Timon kom til oss på slutten av sommeren 2017 og er liksom barnas hest. Siden også de små i familien i ivrige i stallen, så vi etter en kompis som var voksen, stabil og samtidig var nok til at barna kunne føle seg trygge med å ri ham, og Timon traff blink på alle punkter.

Bakgrunnen til Timon er litt uoversiktlig. På sine snart femten år har han bodd en rekke steder og skal visst nok ikke ha hatt det så bra alle stedene. Likevel er han er en herlig fyr som er lett å håndtere, fin med barna og lav på rang i flokken. Og da han kom til oss, fant han øyeblikkelig sin plass i flokken.

Etter at han hadde vært her en stund, merket vi imidlertid at han begynte å virke rastløs og irritert. Ørene lå flatt bakover så fort vi nærmet oss boksdøra og selv om han aldri har forsøkt å bite eller sparke, oppfører han ser irritert og grinete når vi kommer inn til ham. Så fort han er salet opp eller spent for vogna, er det imidlertid bare lykke å spore.

Så over frokosten en dag, bestemte vi oss for å ta en liten "prat". I begynnelsen trakk han seg unna, svarte kort og grinete og virket som en sur tenåring. Noe av det første han gjorde helt klart, var at han ikke brydde seg nevneverdig om noen av oss på to bein, han liker nemlig bare Genesis (en av de andre hestene i stallen). Hadde det vært opp til ham, skulle det vært bare han og Genesis i verden...

Etter hvert slutter han imidlertid å trekke seg fysisk unna meg mens jeg forsøker å lese ham. Han lar meg ta på ham mens han spiser av høyet sitt og slutter å legge ørene til meg. Vi prater litt videre, men mest av alt forsøker jeg å lese personligheten hans: Det er tydelig at Timon er en hest som trenger å brukes. Slik bekrefter han mistanken vår om at noe av den sure oppførselen er rastløshet. Jeg ser en hest som trenger å få brukt ikke bare kroppen, men også hodet sitt, og som gjerne kan presses litt. Han er en type som kunne blitt god i mange ting, men han kjeder seg lett på ridebanen, så han har nok mer potensiale på tur eller foran vogna. Jeg ser også at han trenger en fast hånd, men samtidig mye ros. Han er veldig opptatt av nevnte Genesis, som bare er en dust på to år og ikke burde ha så høy en stjerne hos en eldre "onkel", og jeg får et klart inntrykk av at Timon ville elske en skikkelig tøff treningsøkt, for så å komme inn i stallen og skryte/klage litt til Genesis.

Siden han har hatt mange eiere og personer å forholde seg til, er han litt reservert til oss på to bein og later som om han ikke bryr seg nevneverdig om oss. Men jeg plukker tydelig opp at han egentlig ønsker seg en fast person som er hans menneske i denne verden.

Genesis og Timon er litt like å se på, men Genesis er i en alder av to år allerede mye større enn Timon, og kanskje stikker det litt at den lille jyplingen holder på å vokse ifra ham, for jeg plukker tydelig opp at han gjerne vil ha noe å konsentrere seg om, noe han kunne bli skikkelig flink til. Han viser meg nemlig at han kaster på hodet til Genesis og sier "Du har kanskje de lengste beina på Ålvundeidet, men jeg kan løpe skikkelig fort på tur!".

Så da vet vi hva vi har å jobbe med framover. Med to andre "prosjekthester" i stallen, må vi se om vi kan finne en oppgave Timon kan bli superflink på ;-)

Åndelige hjelpere -hva gjør vi med dem?

Siden jeg kom til Norge har jeg blitt overrasket over hvor godt kjent folk er med konseptet hjelpere. Nesten alle jeg snakker med vil gjerne vite hvem hjelperne deres er og hvordan de kan jobbe med dem. Derfor har jeg både skrevet bok om temaet og holdt utallige kurs for å hjelpe folk å få kontakt med hjelperne sine.

Og la oss bare få klart opp i en ting med en gang: ALLE har hjelpere. Enten du anerkjenner dem og forsøker å samarbeide med dem, eller nekter for deres eksistens, så er de der og gjør jobben sin så godt de kan uten at du merker det fjerneste til dem.

I det siste er det imidlertid en ting jeg har blitt gjort klar over, som er en ulempe med at alle vil vite hvem hjelperen sin er. Og det er ikke arbeidet det medfører for meg med å finne hjelperne -jeg er mer enn glad over å kunne introdusere noen for hjelperen sin- men det at det er som et slag i ansiktet for hjelperne når man gjerne vil vite alt om dem, men etterpå ikke gjør en døyt for å jobbe med dem. Nå vet jeg at det ikke er like enkelt for alle andre som det er for oss som har utviklet evnene våre som medium. Kona mi kjefter og smeller stadig om at "det er lett for deg å si, det, som bare kan skru på evnene sine og spørre!". Men selv den avskrudde bokormen på Håshjellan har måttet innrømme at det er fullt mulig å jobbe med hjelperne sine uten å kunne snakke med de døde i normal samtaleform.

Derfor skal vi framover legge ut noen bloggposter med enkle tips og øvelser som kan hjelpe en med å styrke intuisjonen sin og jobbe med hjelperne sine. Dette er enkle ting som alle kan gjøre, en trenger ingen bakgrunnskunnskap.

Det første en må gjøre, er å faktisk bestemme seg for at dette er noe man vil jobbe med. Bestemme seg for at man vil ha hjelp og at man er åpen for at disse folka på den andre sida faktisk kan hjelpe deg. Det innebærer naturligvis at man må vise litt tillit til konseptet med at det finnes hjelpere der ute som vil oss vel. Du trenger ikke å være overbevist om dette, men du må være villig til å tro at det kan fungere.

Grunnleggende i dette arbeidet med hjelperne, er tillit. Og for at man skal kunne stole på at det man føler eller fanger opp faktisk kommer fra hjelperne sine, er det naturlig å ønske bevis eller bekreftelse på at de er der. Jeg trenger i alle fall bekreftelser i flertall før jeg er villig til å tro på noe som helst. Og hvis du er en av dem som kunne tenke seg å jobbe med hjelperne sine, så m\følg med nå: Den enkleste måten å begynne dette arbeidet, er, tro det eller ei, å skrive. Jepp, du leste riktig: Du skal skrive til hjelperne dine. Ikke på epost eller pc, men med god, gammeldags penn/blyant på papir. Det trenger ikke være langt, og du skal ikke beskrive hele problemet ditt på denne lappen. Alt du trenger å skrive, er at du er der, at du er interessert i å samarbeide med dem, at du ønsker deres hjelp og trenger en bekreftelse på at de faktisk er der.

Så er det bare å vente.

Nå må vi passe på å ikke være dramatiske, her. Svaret du vil få, kommer ikke i form av dansende enhjørninger eller fyrverkeri som staver ut svaret på det du lurer på. Men forsøk å være lydhør for det som skjer rundt deg. Svaret vi sannsynligvis komme i form av en mulighet som dukker opp, noen som spør deg om noe, som igjen får deg til å tenke på noe som burde vært opplagt for deg før eller noe tilsynelatende tilfeldig som setter i gang en tankerekke. Kommunikasjonen med hjelperne våre er hårfin og vil som regel komme i form av tanker. Så hvis løsningen på et problem plutselig dukker opp i hodet ditt, vær åpen for at du kan ha fått hjelp med å komme på den.

Dette er i alle fall en begynnelse. Prøv det, så skal vi komme med flere tips etter hvert!

På jakt -igjen!

I dag skulle jeg skrive en blogg om åndelige hjelpere. Bare slik at dere ikke glemmer det andre jeg holder på med fordi om jeg har funnet min indre hestejente.

Men i stedet er dagen brukt på hestejakt. Egentlig skulle jeg jo ha hentet min nye hest i går, en nydelig kaldblodstraver i rekonvalesens fra gaffelbåndskade. Men så ble det ikke slik. Og det har jeg deppet litt over hele uka. Hodet mitt var så innstilt på den hesten at det å begynne å lete på nytt, var litt tungt.

Likevel har vi brettet opp ermene, trålt finn og facebook og sendt meldinger i hytt og gevær. Det er jo mange hester til salgs til enhver tid, og nesten uansett hvilke kriterier du har, er det mange, mange å velge i. Men det skal jo helst føles rett også. Personlighetene må stemme og det må være noe, kall det gjerne x-faktoren, som gjør at du kjenner at "denne hesten har jeg lyst på".

I dag har vi vært og hilst på en nydelig kaldblodsdame, og jeg fikk brukt evnene mine litt. Det skal sies at det er jo nyttig å være healer/medium når man skal handle hest, for jeg får MYE informasjon om hesten bare ved å stryke hendene mine litt over den.  Og i dag var det fascinerende å se hvordan det jeg plukket opp stemte overens med det eier fortalte til kona mens jeg fokuserte på hesten.

Det er rart å forklare hvordan det skjer, men når jeg møter en hest for første gang, er det akkurat som når man møter mennesker, bare mer avslappet. Fordi jeg snakker med dem uten ord, er det veldig direkte og uten at noen av oss spiller en rolle eller reserverer seg. All kommunikasjonen foregår inni hodet mitt, så for dem som er der, ser det nok bare ut som om jeg er veldig konsentrert om å stryke på denne hesten. Ofte vil jeg i slike sammenhenger plukke opp humoren deres for eksempel. Ja, du leste riktig: Hester har ofte god humoristisk sans. I dag ble det ikke tid til det, for alt handlet om å finne ut mest mulig om denne hesten, men det er kjekt å møte hesten, kjenne på personligheten og få bekreftet det jeg plukker opp av det eieren sier. Det gjør det lettere å ta en av avgjørelse om dette er hesten for meg også. Jeg vet i alle fall mer om hesten nå enn jeg gjorde før besøket.

Så får vi se om dette er hesten for meg... eller om jakten fortsetter. En ting er i alle fall sikkert: Boksen er tom og det klør i fingrene etter å fylle den med noen hundre kilo hest :-)

PS. Jeg lover at bloggen om hjelpere skal komme i morra :-)

Healing av hest

Det blir mye hest fra oss om dagen, men siden sist har vi fått en del henvendelser om healing av hest, så vi tenkte vi skulle skrive litt om det her. Kort fortalt er det med hester som med mennesker: Jeg kan gi dem healing for konkrete lidelser/skader/sykdommer, og jeg kan snakke med dem/gjøre en reading på dem, noe som er spesielt praktisk hvis man har en hest med adferdsmessige utfordringer.

Mye av healingen jeg gjør på hester, dreier seg om helbredelse av skader. Akkurat som når jeg jobber med mennesker, understreker jeg at jeg IKKE vil at noen unnlater å søke medisinsk hjelp fra veterinær eller andre fagfolk, men healingen kan ofte hjelpe med å gjøre helbredelsesperioden kortere og styrke det skadede området videre. I tillegg kan jeg ta bort eller lindre smerter.

Alle som har holdt på litt med hest, vet at de to største utfordringene deres ligger i bein og fordøyelse. Fordøyelse er noe jeg har jobbet MYE med på mennesker, og der effekten er umiddelbar. Dette fungerer også godt på hest. Når det gjelder bein, er det selvsagt et hav av skader og problemer som kan oppstå, men med de aller fleste kan healing gjøre rekonvalesensen både kortere og mer komfortabel. I tillegg kan healing virke forebyggende, ved å styrke svake eller utsatte deler av hestens bein og gjøre dem mindre sårbare for at skaden skal gjenta seg.

Når det gjelder readinger, har jeg gjort det både på hester med adferdsproblemer og hester som konkurrerer på høyt nivå i ulike grener. Hvis en hest viser tydelige endringer i oppførselen sin, nekter å gjøre noe eller lager problemer ut av noe den har gjort tidligere, kan det være greit med en prat. Ofte mistenker kanskje eieren hva som er galt, men det er greit å få ord på det. Slik kan en reading gjøre det lettere å bryte de dårlige mønstrene og jobbe rundt problemet for å løse det. Med hester som konkurrerer på høyt nivå er det også avgjørende at den mentale helsen er like sterk som den fysiske. Hvis en hest ikke presterer så bra som den kan eller bør, kan det dreie seg om små justeringer i kommunikasjonen mellom hest og menneske, endringer i treningsopplegg eller andre rutiner. Og der er en reading gull verdt. Readingen er et godt verktøy for alle som vil forstå og jobbe bedre med hesten sin, uansett hvilket nivå man har på hesteholdet sitt. Det kan også by på en god bekreftelse av det man driver med og bringer hest og eier nærmere hverandre.

Rent praktisk, jobber jeg med hester likens som med mennesker. Den eneste forskjellen, er at mens jeg kan gi et menneske healing eller en Reading over avstand uten å ha sett vedkommende før, må jeg med hester møte dem i alle fall en gang for å jobbe med dem. Har jeg først hatt hendene mine på hesten en gang, kan jeg lett følge opp over avstand, men det er helt nødvendig å møte dyret en gang først.

Framover skal dere få bli kjent med hestene våre og hvordan vi har brukt og bruker disse teknikkene til å jobbe med dem. Og er det noen der ute som tenker at dere har en god case for meg, er det bare å ta kontakt.

-Hva skal jeg spørre om? 5 tips til en god reading

This is Pasta, he is not psychic

Begynnelsen av et nytt år, er alltid en travel tid for den som skriver readinger. Nytt år betyr nye muligheter og mange lurer på hva som ligger i korta for året som kommer. Det er artig å skrive readinger om året som kommer, men når man skriver mange readinger etter hverandre, blir det tydelig at det er spørsmål og bestillinger som gir bedre readinger enn andre. Her kommer mine fem tips til den som skal bestille en reading:

1. Ikke vær sjenert! Tro meg, vi har hørt alt før. Det finnes ikke et eneste spørsmål eller en situasjon som vil overraske oss lenger, og jo mer konkret spørsmålet ditt er, jo mer konkret vil svaret vårt være. Hvis det er noe du lurer på, så spør! Dette er din reading, ditt liv og du får mer ut av den dersom du virkelig spør om det du lurer på. Vi dømmer ikke verken spørsmålene dine eller det du gjør, vi bare forteller hva vi ser komme din vei. Og tro det eller ei: De rareste spørsmålene er ofte de beste!
2. Ikke anta at vi vet hva du lurer på! Joda, jeg er synsk, men hvis du ikke spør om det du lurer på, kan jeg ikke love at jeg svarer på det, heller. Det samme gjelder dersom du spør på en veldig kryptisk måte. "Hva ser du rundt problemet mitt?" kan for eksempel gi en hel rekke svar, for jeg vil da gi det svaret som dukker opp til meg først, og det kan handle om et helt annet problem enn det du tenker på. Er det en spesifikk situasjon du lurer på utfallet av, hjelper det for eksempel om du beskriver den litt detaljert. Ikke fordi jeg ikke kan lese situasjonen ellers, men da vil jeg se nøyaktig etter det du lurer på, og kunne plukke opp om det er en forskjell mellom hvordan du opplever situasjonen og opplevelsen til de andre involverte.
3. Ikke spør hvis du ikke vil vite! Når du først vet noe, kan du ikke ta bort det du vet igjen. Og det er ikke alt man vil vite. For eksempel er det mange som spør om helse og bare antar at svaret vil være positivt. Men hva gjør du hvis det kommer opp noe i readingen som du ikke egentlig vil vite? Jeg forteller ikke folk at de skal dø, det er ikke etisk riktig. Men hvis det lurer alvorlig sykdom på horisonten, vil du vite det? Vi er alle forskjellige, og takler ting ulikt, men tenk deg om før du spør om noe. Jeg svarer ærlig, uansett hva jeg ser, så tenk litt på hva du faktisk VIL vite.
4. Ingen konkrete spørsmål? Gi oss tema! Det er ofte slik at man vil ha en reading uten at det er noen spesielle ting man lurer på. Da kan det være nyttig for oss om du lister opp noen områder av livet du er mer nysgjerrig på enn andre. Det er for eksempel ikke så interessant om jeg skriver en A4-side om jobben din, hvis du er mer interessert i kjærlighetslivet eller reiser du skal gjøre i året som kommer.
5. Bruk readingen! Når du har fått den: Bruk readingen for det den er verdt! En skriftlig reading er et veldig nyttig verktøy, ettersom du kan ta den fram igjen og igjen og lese den med nye øyne etter hvert som ting endrer seg. Flere av mine faste kunder henviser til tidligere readinger jeg har gjort for dem når de bestiller en ny, og det gjør meg glad, for det viser at de bruker readingene som et verktøy i sin egen utvikling og det er akkurat slik jeg håper de skal brukes. Hvis man bruker readingen til å veilede seg videre, kan man både forsterke de utfallene man ønsker og endre ting man ikke er så interessert i at skal skje.

Avslutningsvis vil jeg også si at dersom du bestiller en reading på en veldig spesifikk situasjon og ønsker å ha den gjort innen et visst tidspunkt, er det bare å opplyse om det. Ofte kan vi snu om litt på dagene våre og gjøre ting fortere dersom vi vet at det haster. Håper dette har vært nyttige innspill. Nå regner jeg med det blir mange superkonkrete readingforespørsler framover ;-)

Healermannen har fått hestedilla

Det hadde du kanskje ikke trodd? At Simon i en alder av 45 er blitt hestegal som en fjorten år gammel jente!?!

Ok, det er kanskje ikke så ille som med tenåringsjenter, men hestebasillen har definitivt fått godt tak i familien Gikling-Milton-Jones. Kona har vært hestegal i over tretti år, og greide fort å smitte barna med samme dille. Så hva gjør far i huset da? Jo, han kan enten innfinne seg med at han må ta sin del av stalljobben lettere motvillig, eller han kan skaffe seg hest selv.

Derfor ble jeg høsten 2017 hesteeier for første gang.

Akkurat det ble et kort kapittel pga helsa til den gamle gampen jeg prøvde meg på, men det var lærerikt og ga definitivt mersmak.

Så per i dag venter jeg på å hente min nye hest. Da teller familiens firbeinte medlemmer intet mindre enn tre hester, to kaniner og en hund!  Det er ikke verst!


På bildet her poserer jeg med konas gamp, den toårige koseklumpen Genesis.

Og har man først hestedilla, er det naturlig at man ønsker å kombinere interessen med det man er god på. Jeg har healet hester i mange år, og synes det er veldig spennende å jobbe med de store dyra. Hester er fantastiske dyr, men både fordøyelsessystemet og beina deres er fulle av utfordringer, så det er mye å utforske. Jeg har healet alt mulig fra akutte skader til slitasje og sykdom. I tillegg til at jeg "snakker" med hester som har diverse utfordringer og gjør readinger av hester for eierne deres. Alt dette skal jeg nå forsøke å skrive litt om her på bloggen, innimellom readinger og healing på tobeinte kunder.

For oss som familie er stallen ikke bare en stressfri oase, men en mulighet til å komme seg ut og gjøre noe fysisk, noe som får alle andre bekymringer til å forsvinne og senker blodtrykket betraktelig. I tillegg er det fantastisk å dele en interesse med hele familien.

Framover skal vi fortelle litt om de ulike hestene våre, og følge dem litt i sin utvikling hos oss. Hest er best!