Åndelige hjelpere -hva gjør vi med dem?

Siden jeg kom til Norge har jeg blitt overrasket over hvor godt kjent folk er med konseptet hjelpere. Nesten alle jeg snakker med vil gjerne vite hvem hjelperne deres er og hvordan de kan jobbe med dem. Derfor har jeg både skrevet bok om temaet og holdt utallige kurs for å hjelpe folk å få kontakt med hjelperne sine.

Og la oss bare få klart opp i en ting med en gang: ALLE har hjelpere. Enten du anerkjenner dem og forsøker å samarbeide med dem, eller nekter for deres eksistens, så er de der og gjør jobben sin så godt de kan uten at du merker det fjerneste til dem.

I det siste er det imidlertid en ting jeg har blitt gjort klar over, som er en ulempe med at alle vil vite hvem hjelperen sin er. Og det er ikke arbeidet det medfører for meg med å finne hjelperne -jeg er mer enn glad over å kunne introdusere noen for hjelperen sin- men det at det er som et slag i ansiktet for hjelperne når man gjerne vil vite alt om dem, men etterpå ikke gjør en døyt for å jobbe med dem. Nå vet jeg at det ikke er like enkelt for alle andre som det er for oss som har utviklet evnene våre som medium. Kona mi kjefter og smeller stadig om at "det er lett for deg å si, det, som bare kan skru på evnene sine og spørre!". Men selv den avskrudde bokormen på Håshjellan har måttet innrømme at det er fullt mulig å jobbe med hjelperne sine uten å kunne snakke med de døde i normal samtaleform.

Derfor skal vi framover legge ut noen bloggposter med enkle tips og øvelser som kan hjelpe en med å styrke intuisjonen sin og jobbe med hjelperne sine. Dette er enkle ting som alle kan gjøre, en trenger ingen bakgrunnskunnskap.

Det første en må gjøre, er å faktisk bestemme seg for at dette er noe man vil jobbe med. Bestemme seg for at man vil ha hjelp og at man er åpen for at disse folka på den andre sida faktisk kan hjelpe deg. Det innebærer naturligvis at man må vise litt tillit til konseptet med at det finnes hjelpere der ute som vil oss vel. Du trenger ikke å være overbevist om dette, men du må være villig til å tro at det kan fungere.

Grunnleggende i dette arbeidet med hjelperne, er tillit. Og for at man skal kunne stole på at det man føler eller fanger opp faktisk kommer fra hjelperne sine, er det naturlig å ønske bevis eller bekreftelse på at de er der. Jeg trenger i alle fall bekreftelser i flertall før jeg er villig til å tro på noe som helst. Og hvis du er en av dem som kunne tenke seg å jobbe med hjelperne sine, så m\følg med nå: Den enkleste måten å begynne dette arbeidet, er, tro det eller ei, å skrive. Jepp, du leste riktig: Du skal skrive til hjelperne dine. Ikke på epost eller pc, men med god, gammeldags penn/blyant på papir. Det trenger ikke være langt, og du skal ikke beskrive hele problemet ditt på denne lappen. Alt du trenger å skrive, er at du er der, at du er interessert i å samarbeide med dem, at du ønsker deres hjelp og trenger en bekreftelse på at de faktisk er der.

Så er det bare å vente.

Nå må vi passe på å ikke være dramatiske, her. Svaret du vil få, kommer ikke i form av dansende enhjørninger eller fyrverkeri som staver ut svaret på det du lurer på. Men forsøk å være lydhør for det som skjer rundt deg. Svaret vi sannsynligvis komme i form av en mulighet som dukker opp, noen som spør deg om noe, som igjen får deg til å tenke på noe som burde vært opplagt for deg før eller noe tilsynelatende tilfeldig som setter i gang en tankerekke. Kommunikasjonen med hjelperne våre er hårfin og vil som regel komme i form av tanker. Så hvis løsningen på et problem plutselig dukker opp i hodet ditt, vær åpen for at du kan ha fått hjelp med å komme på den.

Dette er i alle fall en begynnelse. Prøv det, så skal vi komme med flere tips etter hvert!