Showing posts with label Healing. Show all posts
Showing posts with label Healing. Show all posts

Tuesday, 13 February 2018

Skomakerens barn og brukne ribbein

For noen uker siden hadde jeg en liten ulykke på isen og brakk noen ribbein. Det vil si: Jeg har ikke falt eller noe slik, men plutselig fikk jeg voldsomme smerter, vanskelig for å puste og ble sendt på sykehuset for røntgen. Bildene viste tydelig at tre ribbein som har vært brukket tidligere har sprukket og nå er i ganske dårlig stand. Altså ble det noen dager med lite aktivitet og mye smertestillende. Midt i denne situasjonen møter vi på noen og følgende scene utspiller seg etter at jeg har fortalt hva som feiler meg:

 -Men det er vel ikke noe problem, du kan jo bare heale deg selv, humrer vennen min selvsikkert.

-Ja, Simon, ler fruen min ertende. -Hvorfor tar du ikke bare å healer deg selv?

Eva vet utmerket godt at jeg sjelden healer meg selv, og jeg blir litt svar skyldig.

-Nei, altså, jo, jeg kan jo det, begynner jeg, og kjenner at dette ikke høres veldig lovende ut. -Det er bare det at det er så vanskelig å sitte stille og konsentrere seg om healinga når jeg er både healer og pasient.

Jeg ser i øynene på både vennen min og Eva at de ikke skjønner hva jeg snakker om. Så jeg fortsetter med å forklare at jeg synes det er litt flaut å sette meg ned å heale meg selv. Spesielt i hverdagen vår, som er ganske hektisk og preget av barna og alle deres aktiviteter. Jeg liker ikke å føle meg som en svevende hippie, konkluderer jeg. Heldigvis beveger samtalen seg over på andre ting, og jeg glemmer hele temaet.

Men min bedre halvdel har ikke tenkt å slippe temaet. Hun har hukommelse som ville gjort en elefant misunnelig, og slipper ikke en tråd før hun føler hun har fått et svar hun kan leve med. Så i bilen på vei hjem, tar hun det opp igjen.

-Hvorfor er du den siste som foreslår at du kan bruke healing til å hjelpe når noen hos oss er syke?

Jeg grubler lenge, for det stemmer at det stort sett er Eva som maser for å få meg til å heale noen i familien vår. Jeg foreslår det aldri selv. Hvorfor er det slik?  Ingen av oss er glade i å ta medikamenter, og selv om vi har veldig lite sykdom i huset, er det jo ting jeg kan hjelpe dem med innimellom.

-Jeg kommer bare ikke på det, konkluderer jeg til slutt.

-Ok. Da er det som med skomakerens barn, da, sier Eva og overrasker meg med å kjøpe forklaringa på første forsøk. Jeg ser litt spørrende på henne, så hun utdyper. -Det sies at skomakerens barn alltid har dårlige sko. Jeg vokste opp som datter av en elektriker, og det elektriske var alltid det siste som ble fikset hjemme hos oss.

Så da er det kanskje slik, at det man jobber med, er ikke det første man kaster seg over på hjemmebane. Og healerens barn må mase for å få healing. Jammen bra de har god helse ;-)




Saturday, 13 January 2018

På jakt -igjen!


I dag skulle jeg skrive en blogg om åndelige hjelpere. Bare slik at dere ikke glemmer det andre jeg holder på med fordi om jeg har funnet min indre hestejente.

Men i stedet er dagen brukt på hestejakt. Egentlig skulle jeg jo ha hentet min nye hest i går, en nydelig kaldblodstraver i rekonvalesens fra gaffelbåndskade. Men så ble det ikke slik. Og det har jeg deppet litt over hele uka. Hodet mitt var så innstilt på den hesten at det å begynne å lete på nytt, var litt tungt.

Likevel har vi brettet opp ermene, trålt finn og facebook og sendt meldinger i hytt og gevær. Det er jo mange hester til salgs til enhver tid, og nesten uansett hvilke kriterier du har, er det mange, mange å velge i. Men det skal jo helst føles rett også. Personlighetene må stemme og det må være noe, kall det gjerne x-faktoren, som gjør at du kjenner at "denne hesten har jeg lyst på".

I dag har vi vært og hilst på en nydelig kaldblodsdame, og jeg fikk brukt evnene mine litt. Det skal sies at det er jo nyttig å være healer/medium når man skal handle hest, for jeg får MYE informasjon om hesten bare ved å stryke hendene mine litt over den.  Og i dag var det fascinerende å se hvordan det jeg plukket opp stemte overens med det eier fortalte til kona mens jeg fokuserte på hesten.

Det er rart å forklare hvordan det skjer, men når jeg møter en hest for første gang, er det akkurat som når man møter mennesker, bare mer avslappet. Fordi jeg snakker med dem uten ord, er det veldig direkte og uten at noen av oss spiller en rolle eller reserverer seg. All kommunikasjonen foregår inni hodet mitt, så for dem som er der, ser det nok bare ut som om jeg er veldig konsentrert om å stryke på denne hesten. Ofte vil jeg i slike sammenhenger plukke opp humoren deres for eksempel. Ja, du leste riktig: Hester har ofte god humoristisk sans. I dag ble det ikke tid til det, for alt handlet om å finne ut mest mulig om denne hesten, men det er kjekt å møte hesten, kjenne på personligheten og få bekreftet det jeg plukker opp av det eieren sier. Det gjør det lettere å ta en av avgjørelse om dette er hesten for meg også. Jeg vet i alle fall mer om hesten nå enn jeg gjorde før besøket.

Så får vi se om dette er hesten for meg... eller om jakten fortsetter. En ting er i alle fall sikkert: Boksen er tom og det klør i fingrene etter å fylle den med noen hundre kilo hest :-)

PS. Jeg lover at bloggen om hjelpere skal komme i morra :-)



Tuesday, 9 January 2018

Healing av hest


Det blir mye hest fra oss om dagen, men siden sist har vi fått en del henvendelser om healing av hest, så vi tenkte vi skulle skrive litt om det her. Kort fortalt er det med hester som med mennesker: Jeg kan gi dem healing for konkrete lidelser/skader/sykdommer, og jeg kan snakke med dem/gjøre en reading på dem, noe som er spesielt praktisk hvis man har en hest med adferdsmessige utfordringer.

Mye av healingen jeg gjør på hester, dreier seg om helbredelse av skader. Akkurat som når jeg jobber med mennesker, understreker jeg at jeg IKKE vil at noen unnlater å søke medisinsk hjelp fra veterinær eller andre fagfolk, men healingen kan ofte hjelpe med å gjøre helbredelsesperioden kortere og styrke det skadede området videre. I tillegg kan jeg ta bort eller lindre smerter.

Alle som har holdt på litt med hest, vet at de to største utfordringene deres ligger i bein og fordøyelse. Fordøyelse er noe jeg har jobbet MYE med på mennesker, og der effekten er umiddelbar. Dette fungerer også godt på hest. Når det gjelder bein, er det selvsagt et hav av skader og problemer som kan oppstå, men med de aller fleste kan healing gjøre rekonvalesensen både kortere og mer komfortabel. I tillegg kan healing virke forebyggende, ved å styrke svake eller utsatte deler av hestens bein og gjøre dem mindre sårbare for at skaden skal gjenta seg.

Når det gjelder readinger, har jeg gjort det både på hester med adferdsproblemer og hester som konkurrerer på høyt nivå i ulike grener. Hvis en hest viser tydelige endringer i oppførselen sin, nekter å gjøre noe eller lager problemer ut av noe den har gjort tidligere, kan det være greit med en prat. Ofte mistenker kanskje eieren hva som er galt, men det er greit å få ord på det. Slik kan en reading gjøre det lettere å bryte de dårlige mønstrene og jobbe rundt problemet for å løse det. Med hester som konkurrerer på høyt nivå er det også avgjørende at den mentale helsen er like sterk som den fysiske. Hvis en hest ikke presterer så bra som den kan eller bør, kan det dreie seg om små justeringer i kommunikasjonen mellom hest og menneske, endringer i treningsopplegg eller andre rutiner. Og der er en reading gull verdt. Readingen er et godt verktøy for alle som vil forstå og jobbe bedre med hesten sin, uansett hvilket nivå man har på hesteholdet sitt. Det kan også by på en god bekreftelse av det man driver med og bringer hest og eier nærmere hverandre.

Rent praktisk, jobber jeg med hester likens som med mennesker. Den eneste forskjellen, er at mens jeg kan gi et menneske healing eller en Reading over avstand uten å ha sett vedkommende før, må jeg med hester møte dem i alle fall en gang for å jobbe med dem. Har jeg først hatt hendene mine på hesten en gang, kan jeg lett følge opp over avstand, men det er helt nødvendig å møte dyret en gang først.

Framover skal dere få bli kjent med hestene våre og hvordan vi har brukt og bruker disse teknikkene til å jobbe med dem. Og er det noen der ute som tenker at dere har en god case for meg, er det bare å ta kontakt.

Wednesday, 3 January 2018

Healermannen har fått hestedilla


Det hadde du kanskje ikke trodd? At Simon i en alder av 45 er blitt hestegal som en fjorten år gammel jente!?!
Ok, det er kanskje ikke så ille som med tenåringsjenter, men hestebasillen har definitivt fått godt tak i familien Gikling-Milton-Jones. Kona har vært hestegal i over tretti år, og greide fort å smitte barna med samme dille. Så hva gjør far i huset da? Jo, han kan enten innfinne seg med at han må ta sin del av stalljobben lettere motvillig, eller han kan skaffe seg hest selv.

Derfor ble jeg høsten 2017 hesteeier for første gang.

Akkurat det ble et kort kapittel pga helsa til den gamle gampen jeg prøvde meg på, men det var lærerikt og ga definitivt mersmak.

Så per i dag venter jeg på å hente min nye hest. Da teller familiens firbeinte medlemmer intet mindre enn tre hester, to kaniner og en hund!  Det er ikke verst!


På bildet her poserer jeg med konas gamp, den toårige koseklumpen Genesis.

Og har man først hestedilla, er det naturlig at man ønsker å kombinere interessen med det man er god på. Jeg har healet hester i mange år, og synes det er veldig spennende å jobbe med de store dyra. Hester er fantastiske dyr, men både fordøyelsessystemet og beina deres er fulle av utfordringer, så det er mye å utforske. Jeg har healet alt mulig fra akutte skader til slitasje og sykdom. I tillegg til at jeg "snakker" med hester som har diverse utfordringer og gjør readinger av hester for eierne deres. Alt dette skal jeg nå forsøke å skrive litt om her på bloggen, innimellom readinger og healing på tobeinte kunder.

For oss som familie er stallen ikke bare en stressfri oase, men en mulighet til å komme seg ut og gjøre noe fysisk, noe som får alle andre bekymringer til å forsvinne og senker blodtrykket betraktelig. I tillegg er det fantastisk å dele en interesse med hele familien.

Framover skal vi fortelle litt om de ulike hestene våre, og følge dem litt i sin utvikling hos oss. Hest er best!

Wednesday, 3 May 2017

Squashed expectations


Here I am. Finally, spring has sprung . . . or at least it looks that way, and I am looking forward to a bounty of fresh vegetables growing in the garden. BUT, having put my squash plants into the ground two days ago, they now look like this . . .


Nnnnnnnnnnnooooooooooo! 

Even though I lovingly crafted this handsome little house for them, after the first night, they all fell to the ground and decided it was all too much. 

So, here is the thing, they are not quite dead – nearly, but not quite, and I wondered whether it might be possible to Heal them back to strength? Hmmmm. Maybe I’m taking on too much and the plants are already too far gone. But, I have decided to give it a go and see what happens . . .

Stay tuned, I will let you know how it goes. It’s going to take some serious Healing but I like squash way too much to let this be the fate of my vegetable season!

think good thoughts . . . think good thoughts . . . think good thoughts . . . think squash!



 

Wednesday, 29 June 2016

The future, according to Simon MIlton-Jones



So, I've been doing a lot of email readings so far this summer and I can honestly say, I am very pleased with the way things are going. The readings flow and there have been some interesting requests, (I love the weird and wonderful).

I thought I would put a short blog out there on the world wide web of internetedness about the future as that's what this round of readings is all about. No, I'm not going to make any prophecies about which way the world is going to turn, although I will say that I never expected the UK would actually leave the EU, and so therefore, I am prepared to predict Donald Trump as the next US president
. . . they deserve him.

Anyway, back on track, the future . . . The future of the world at large moves and changes very slowly and it will probably feel that we are unable to do anything about it. What we can change is our own personal world and it's easier than you think.

The future is not set in stone, you can change it as and when you like. I am not one to ever quote the bible but in this instance, it kinda hits the nail on the head with, you reap what you sow. If you want to change your future, but do nothing about it, nothing will happen. If you want to change your future and begin to do something about it, something will happen. It's not rocket science and it's a concept that everyone can understand.

If you want to make a change for your future, you need to physically, actually do something about it. There is no point waiting for an outside force to come and do it for you, it will never happen. In order to set the great universal wheels in motion, you need to turn the first cogs yourself, and the most simple way of doing that is to make a plan. First of all, work out what outcome you want from the future, once you know that, you need to start working backwards and find out what needs to be done to bring about the changes. Crap, I can feel another bible quote coming on . . . God helps those who help themselves. Another way of saying it is, the Universe only gives you what you ask for. If you are waiting for a change to take place, that's what the Universe will also do, wait. If you start doing something, then the Universe will reply in kind and also start doing.

You get the idea.

So, instead of wanting a change, make a change. You are in control of your own future, don't let anyone convince you otherwise. Work out what you want from the future and then create a plan on how to get there. Start small, and remember, nothing comes to those who wait!


Wednesday, 1 June 2016

Big fish'n


Yesterday was the first successful fishing trip I had this year. I took a three hour trip on the fjord at Sunndalsøra and within just a few minutes, caught a 5.5kg sei. Nice! The two friends I was with also caught and so a good time was had by all. The weather was excellent, the fjord was flat and the fish were biting.
I know this has nothing to do with my work, unless I decided to feed 5000 folk with my 
fish . . . and I think that would be pushing it a bit. So, why am I telling you about my fishing exploits? Because it reminded me that work never stops, no matter what we do, there is always work to be done. With that in mind, it is more important that we find time to play. I took three hours of of my afternoon to unwind . . . actually, that’s a small lie, my wife “suggested” that I go out and fish because I was being grumpy. Anyway, the point is that I left work alone, and went out to play :-) 

I have lost count of the number of people coming to see me for healing because they have lost all their energy, feel burnt out, have hit the wall. It’t distressing to see so many people suffering because they have pushed themselves too hard for too long. In most cases, people take years in getting to their burnt out place, I call it “creep” because it doesn’t happen all at once, it creeps upon you over a period of time. Perhaps it’s simply part of modern-day religion, must work harder. I have noticed that Norwegians are much better at leaving work on time whereas in the UK, there is a culture of working longer and harder – if you don’t put in enough free overtime, you are certainly not going to get anywhere. It’s this weird work ethic that is driving a lot of people to sickness. They stop being able to function properly, unable to make clear decisions, begin to feel depressed. Surely that’s not what life is about?
 
A work / life balance is all very well, but when the balance tips too much towards work, it needs to be addressed. There was a client I saw recently, who had a very successful career in media, only to find that after years of being on top of everything, life has passed her by and she had hit the wall. For years, her focus had been on work, with no time for actually relaxing and finding out what else she is. This is no way to live life. Life has so much more to offer than the 8-16 push, push, push, and it’s so important that we take the time to go fishing. 

With that in mind, I have seeds that need planting out, a fish to slow cook for dinner and an eye on this week’s weather forecast. There will definitely be more fishing to come.

Monday, 18 April 2016

Spring fling!


Now that we've moved from the lofty heights of Gjøra to the centre of the sprawling metropolis that is Sunndalsøra, spring has taken me by surprise! Usually, I would be cursing that there is never going to be enough time for my vegetables to grow before harvesting. Now, I'm thinking damn it, I should have had my squash and carrots in the ground already! Nature has beaten me to it again!

Thankfully, I am getting more time at home these days, less travelling around the country and so there is time enough to play at being the gardener. It's not that I don't like travelling around Norway, but what with four children, three horses, a wife and a dog, my time is much better spent closer to home.

Pleasantly, it does allow me to work in a very effective way – e-mail readings. There is something to be said for being able to shut the world out, connect with a client and write a reading in the comfort of my own office (steaming bowl of lady grey to the left). There is such a benefit to having a reading presented to you in black and white, or blue and white . . . or green and white, depending on what mood I'm in. It allows clients to be able to read it again and again, rather than having to remember what what said, face to face.

Sticking to the memory of spring, here at the international headquarters of Simon Milton-Jones Healer and Medium, we are offering e-mail readings at half price (500kr). Other than arguing with Mother Nature about when the squash seeds should have been planted, spring is usually a time of renewed vigour, stamping your feet into the ground and making big decisions. There is something about it all that gives us a sense of empowerment, optimism and a feeling that things are on their way up.

So, for me, this spring, I plan on doing more and more e-mail readings, not just so I will have time closer to home but also because it's a nice way of connecting with my clients and giving them something personal and memorable. As of writing this blog, I still have no seeds in the ground but I do have a very nice 40 year old gressløk plant (chives) that is declaring itself the supreme winner of all things coming early this year. Impressive.

Tuesday, 13 May 2014

Murder victim



Not so long ago, I met with a client who wanted to speak to her dead best friend and it was clear from the moment she sat down that it wasn’t going to be a straight forward reading.



It’s normal for me to know nothing about a new client or why they come to see me and this case was no exception.  As I began describing how I work and what clients can generally expect from a reading of this kind, I could feel a woman (dead) standing to my right and I felt sure this was the woman my client wanted to speak with.



So, here is the story; my client’s best friend died in an accident while she was enjoying some time with her boyfriend. There was a crash and the boyfriend was thrown from the scene but the girlfriend was trapped and was unable to escape. The boyfriend was in a state of shock and found himself unable to do anything to help. He wasn’t able to call for help for almost five hours after the accident. Unfortunately, the girlfriend was dead by this point.



Hmmm, well there is nothing weird about that, these things happen and that’s what the police also thought. It’s a tragic accident.



OK, back to my client, I provided strong evidence that it was her best friend that was with us and we moved on. The dead person who we shall call Kari came through to me so very clearly and her energy was so strong that there was no mistaking what she was saying, “This was no accident”. Kari went on to say that she had been beaten by her boyfriend a number of times during their relationship and this wasn’t an unusual thing. The best friend was already aware of the abuse. On this particular day, Kari and boyfriend had had another fight and he had beaten her in such a way that it was clearly visible to anyone looking at her. The boyfriend, an intensely jealous man with an anger issue, was concerned about how his girlfriend looked and that people would notice what he had done, public opinion was important to the boyfriend.



Without going into every aspect of the accident, I can tell you that Kari described the incident in devastating detail, leaving very little to the imagination. Kari showed that the boyfriend tried to make the situation appear as an accident when in fact it was engineered to cover up what he had done to her and to prevent her from speaking out about him. Kari talked about seeing her boyfriend sitting to the side, away from the scene, watching and waiting. Through her eyes, he was waiting for her to definitely be dead . . . and then, almost five hours later, he phoned the police. Kari was trapped, unable to breath, unable to escape and according to her, the boyfriend just sat there waiting.



This is still an ongoing case for the Norwegian Police and although the boyfriend has been arrested, the case against him is not for murder and it is expected that he will serve no more than 8 months in prison if convicted.



I saw all of the events play out through her eyes, I felt her shock, turn to horror, then panic followed by a frustrated resignation and finally relaxation. Kari left me with the absolute feeling that she wanted the truth to be brought to light and for her young children left behind to know what this man did to their Mother.



Of course, there is still a great deal of anger in Kari and I am sure it is justified but other than bringing her message to the best friend that came to see me, what can I do? Nothing. For me to stand up, visit the Police and let them know what Kari has told me would have no effect. It would not help the legal argument in any way. I don’t believe Mediums and especially psychics, should be involved in legal argument. The role we have to play is providing evidence that our loved ones are still with us, provide assistance to friends and loved ones when needed and offer a no nonsense, clear, unbiased, filter-free communication with those that are already dead.



Today, the boyfriend now has a new partner and freely wanders around his home town. My client, found an understanding of what had happened, it confirmed some thoughts and denounced others but ultimately she felt relief that her best friend was still with her and could still look out for her children.

Monday, 16 May 2011

To be (humble) or not to be (humble), that is the question.


Rabindranath Tagore
I came out alone on my way to my tryst. But who is this that follows me in the silent dark?
I move aside to avoid his presence but I escape him not.
He makes the dust rise from the earth with his swagger; he adds his loud voice to every word that I utter.
He is my own little self, my lord, he knows no shame; but I am ashamed to come to thy door in his company.

This is a wonderful piece of text by famous Indian Guru Rabindranath Tagore. It's quite simple in its message and beautifully put but I don't necessarily agree with the final sentiment. Yes, being humble is a worthy trait to behold but who ever made something happen or changed a thing by walking softly and without poking their head out above the crowd?

My Spirit Helpers try their best to teach me to be humble and sometimes I listen, and clearly sometimes I don't. When it comes to my “gifts”, I find it's different, I take a more humble approach and not on purpose, it just comes that way. I don't take what I do for granted and I always do my best to be as good as I can. It is true, I am confident when I know I am able to do something, bring through dead friend or relative for someone, heal a prolapsed back or a baby with colic. But my confidence is not arrogance and being confident doesn't mean I am Mr Anti-humble. Yet, time and again, I get the same message from my Helpers – practice humble.

So, even though “humble” isn't the first thing that springs to mind when I think about myself, I do work on it. There is no class Humble 101 I can take, there is no Idiots Guide to being humble, unfortunately it is simply an ongoing process. The real kicker here is that just when you think you are humble, you have to start again because the simple thought “I am humble” comes from the ego and means you still have a long way to go. Bollocks :-/

OK, so I understand why my Helpers want me to work on this, it makes it easier for them to communicate with me, I become a more open channel. I can also see the benefits of taking a humble approach to things, a lack of ego is generally quite an attractive thing in someone. BUT. . . hold on just one God-damned minute. . . I am not Mahatma Ghandi, neither am I His Holiness The Dalai Lahma, I definitely don't wear a loin-cloth (unless it's fancy-dress) and no one asks me for my help saving the world (that's probably a good thing). I am Simon Milton-Jones, a Healer and Medium living in Mid-Norway and I take pride in what I do! When I do a good job, provide a great reading or relieve someone of their pain, I am proud and why shouldn't I be?!

Like 99.999% of other people, when I know I have done something great, I feel three meters tall and I want the full depth and sound of my voice to be heard. I feel like the dust could rise from the earth when I walk (I don't swagger – leave that to John Wayne) and I assure you, I will not, not, not stand in shame when it comes to the things I am passionate about!

So, to be (humble) or not to be (humble), that is the question . . .

I find myself with a dichotomy, a puzzle, do I follow my Helpers and do my best to always be humble or do I stay true to myself and remain far more gregarious, colourful and “out-there”? I don't know but I am sure my path to enlightenment does not lie simply with one or the other. If I were humble all the time, I would drive my Wife, Eva, crazy in a very short period and tell me one person who was ever humble when it came to their divorce?