Kolikkdrama på en søndagskveld

Kolikk er mange hesteeieres store frykt, og på søndag var det vår tur til å oppleve dette med en av hestene våre. Vi hadde hatt en fin dag i stallen, i strålende sol, vært ute på en liten skrittetur og kost oss med å se dyra leke på beitet tidligere på dagen, men på kvelden kom telefonen: Evas lille øyensten Genesis var blitt syk!

Det var da hestene skulle inn til kvelds at det ble klart at Genesis ikke var i form. Som de fleste hengslete toåringer er han over snittet ivrig på mat, men denne kvelden kom han inn uten å spise noe, la seg ned i boksen og forsøkte å rulle seg. Heldigvis reagerte de som tok ham inn fort, og både vi og veterinæren ble varslet.

Genesis er Evas lille øyensten. Vi har eid ham helt siden han ble født, og fra første møte, mindre enn en time etter at han ble født, har Eva vært klar på at dette er hennes hest. Vi har sosialisert og trent ham slik vi vil ha ham og det er ingen tvil om at Genesis er et familiemedlem. Så da telefonen kom om at han viste tegn på kolikk, var matmor Eva kjapp i vendingene. Vi kom oss til stallen i en fart, og der var Genesis allerede i gang med å bli skrittet rundt, godt innpakket i dekken. Det tok ikke mer enn et kjapt blikk på gullet for å være klar over at han ikke hadde det godt.

Veterinæren på vakt konstaterte at det nok dreide seg om en mild kolikk, ga smertestillende og beordret skritting og ingen mat til han ble seg selv igjen. Mer fikk hun ikke gjort, for den godeste Genesis ville ikke svelge slangen hun skulle undersøke ham med til tross for beroligende midler.

Så da sto vi der... i bitende kulde, på søndags kveld, og hadde x antall timer med skritting av syk hest foran oss. Så fort dyrlegen var dratt, snudde Eva seg til meg: "Fyr opp labbene, cowboy, for dette kan ta tid!". Nå jobber jeg MYE med kolikk på spedbarn, men med hester har jeg ikke like mye erfaring. Vi er alltid nøye med at folk ikke skal velge oss over ordinær medisinsk behandling, så akutte ting blir det mindre av, men jeg har vært borti det. Eva har imidlertid klokketro til at jeg kan fikse det meste, og det var tydelig at hun ikke skulle stå der og se på at hestegullet hennes hadde det vondt uten å gjøre noe.

fersk potetmos!

Så da var det bare å fyre opp nevene mens hesten fortsatt var groggy av det beroligende veterinæren hadde gitt ham, og se hva jeg kunne gjøre. Jeg merket med en gang at han hadde sterke magekramper og spente beina og magen for å stå imot krampene. Han likte ikke at vi rørte ham, heller, så jeg var glad for at han fortsatt var sløvet av legemidler. Jeg behandlet ham litt som jeg gjør med babyer som har kolikk, med den forskjellen at Genesis tydelig ikke hadde noen "twist" på tarmene sine, slik babyer ofte har. Derimot var han så anspent at han ikke greide å la kroppen bli bedre. Derfor healet jeg med to intensjoner: Å få ham til å slappe av og å få systemet hans til å jobbe mer og fortere. Healing virker fort på dyr, uansett størrelse, og de gir klare beskjeder når de har fått nok. Så vi gjorde tre runder med healing, avbrutt av små skritteturer.

fersk hestepotet!

Etter dette var Genesis blitt roligere, mer som seg selv og veldig trøtt. Healing gjør både folk og dyr trøtte, og nå var han drittlei av å gå rundt på ridebanen uten mål og mening. Magen hans var fortsatt oppblåst, men det ble tydelig at vi ikke kunne gjøre mer for ham der og da og han ville aller helst at vi lot ham være i fred. Så da det nærmet seg midnatt, lot vi ham få hvile i fred.

Neste morgen var det en redusert, men glad hest som møtte oss. Genesis hadde bæsjet litt, magen var mindre oppblåst og han var desperat etter mat. Selvsagt skal ikke hesten spise mye de første dagene etter kolikk, men aldri har en liten neve høy vært mer kjærkommen enn for unge Genesis denne morgenen!

Snart to døgn etter dramaet, kan vi med lettelse fastslå at Genesis er sitt gamle jeg og at det gikk bra også denne gangen. Og takk og lov for det.

På jakt -igjen!

I dag skulle jeg skrive en blogg om åndelige hjelpere. Bare slik at dere ikke glemmer det andre jeg holder på med fordi om jeg har funnet min indre hestejente.

Men i stedet er dagen brukt på hestejakt. Egentlig skulle jeg jo ha hentet min nye hest i går, en nydelig kaldblodstraver i rekonvalesens fra gaffelbåndskade. Men så ble det ikke slik. Og det har jeg deppet litt over hele uka. Hodet mitt var så innstilt på den hesten at det å begynne å lete på nytt, var litt tungt.

Likevel har vi brettet opp ermene, trålt finn og facebook og sendt meldinger i hytt og gevær. Det er jo mange hester til salgs til enhver tid, og nesten uansett hvilke kriterier du har, er det mange, mange å velge i. Men det skal jo helst føles rett også. Personlighetene må stemme og det må være noe, kall det gjerne x-faktoren, som gjør at du kjenner at "denne hesten har jeg lyst på".

I dag har vi vært og hilst på en nydelig kaldblodsdame, og jeg fikk brukt evnene mine litt. Det skal sies at det er jo nyttig å være healer/medium når man skal handle hest, for jeg får MYE informasjon om hesten bare ved å stryke hendene mine litt over den.  Og i dag var det fascinerende å se hvordan det jeg plukket opp stemte overens med det eier fortalte til kona mens jeg fokuserte på hesten.

Det er rart å forklare hvordan det skjer, men når jeg møter en hest for første gang, er det akkurat som når man møter mennesker, bare mer avslappet. Fordi jeg snakker med dem uten ord, er det veldig direkte og uten at noen av oss spiller en rolle eller reserverer seg. All kommunikasjonen foregår inni hodet mitt, så for dem som er der, ser det nok bare ut som om jeg er veldig konsentrert om å stryke på denne hesten. Ofte vil jeg i slike sammenhenger plukke opp humoren deres for eksempel. Ja, du leste riktig: Hester har ofte god humoristisk sans. I dag ble det ikke tid til det, for alt handlet om å finne ut mest mulig om denne hesten, men det er kjekt å møte hesten, kjenne på personligheten og få bekreftet det jeg plukker opp av det eieren sier. Det gjør det lettere å ta en av avgjørelse om dette er hesten for meg også. Jeg vet i alle fall mer om hesten nå enn jeg gjorde før besøket.

Så får vi se om dette er hesten for meg... eller om jakten fortsetter. En ting er i alle fall sikkert: Boksen er tom og det klør i fingrene etter å fylle den med noen hundre kilo hest :-)

PS. Jeg lover at bloggen om hjelpere skal komme i morra :-)

Healing av hest

Det blir mye hest fra oss om dagen, men siden sist har vi fått en del henvendelser om healing av hest, så vi tenkte vi skulle skrive litt om det her. Kort fortalt er det med hester som med mennesker: Jeg kan gi dem healing for konkrete lidelser/skader/sykdommer, og jeg kan snakke med dem/gjøre en reading på dem, noe som er spesielt praktisk hvis man har en hest med adferdsmessige utfordringer.

Mye av healingen jeg gjør på hester, dreier seg om helbredelse av skader. Akkurat som når jeg jobber med mennesker, understreker jeg at jeg IKKE vil at noen unnlater å søke medisinsk hjelp fra veterinær eller andre fagfolk, men healingen kan ofte hjelpe med å gjøre helbredelsesperioden kortere og styrke det skadede området videre. I tillegg kan jeg ta bort eller lindre smerter.

Alle som har holdt på litt med hest, vet at de to største utfordringene deres ligger i bein og fordøyelse. Fordøyelse er noe jeg har jobbet MYE med på mennesker, og der effekten er umiddelbar. Dette fungerer også godt på hest. Når det gjelder bein, er det selvsagt et hav av skader og problemer som kan oppstå, men med de aller fleste kan healing gjøre rekonvalesensen både kortere og mer komfortabel. I tillegg kan healing virke forebyggende, ved å styrke svake eller utsatte deler av hestens bein og gjøre dem mindre sårbare for at skaden skal gjenta seg.

Når det gjelder readinger, har jeg gjort det både på hester med adferdsproblemer og hester som konkurrerer på høyt nivå i ulike grener. Hvis en hest viser tydelige endringer i oppførselen sin, nekter å gjøre noe eller lager problemer ut av noe den har gjort tidligere, kan det være greit med en prat. Ofte mistenker kanskje eieren hva som er galt, men det er greit å få ord på det. Slik kan en reading gjøre det lettere å bryte de dårlige mønstrene og jobbe rundt problemet for å løse det. Med hester som konkurrerer på høyt nivå er det også avgjørende at den mentale helsen er like sterk som den fysiske. Hvis en hest ikke presterer så bra som den kan eller bør, kan det dreie seg om små justeringer i kommunikasjonen mellom hest og menneske, endringer i treningsopplegg eller andre rutiner. Og der er en reading gull verdt. Readingen er et godt verktøy for alle som vil forstå og jobbe bedre med hesten sin, uansett hvilket nivå man har på hesteholdet sitt. Det kan også by på en god bekreftelse av det man driver med og bringer hest og eier nærmere hverandre.

Rent praktisk, jobber jeg med hester likens som med mennesker. Den eneste forskjellen, er at mens jeg kan gi et menneske healing eller en Reading over avstand uten å ha sett vedkommende før, må jeg med hester møte dem i alle fall en gang for å jobbe med dem. Har jeg først hatt hendene mine på hesten en gang, kan jeg lett følge opp over avstand, men det er helt nødvendig å møte dyret en gang først.

Framover skal dere få bli kjent med hestene våre og hvordan vi har brukt og bruker disse teknikkene til å jobbe med dem. Og er det noen der ute som tenker at dere har en god case for meg, er det bare å ta kontakt.