-Hva skal jeg spørre om? 5 tips til en god reading

This is Pasta, he is not psychic

Begynnelsen av et nytt år, er alltid en travel tid for den som skriver readinger. Nytt år betyr nye muligheter og mange lurer på hva som ligger i korta for året som kommer. Det er artig å skrive readinger om året som kommer, men når man skriver mange readinger etter hverandre, blir det tydelig at det er spørsmål og bestillinger som gir bedre readinger enn andre. Her kommer mine fem tips til den som skal bestille en reading:

1. Ikke vær sjenert! Tro meg, vi har hørt alt før. Det finnes ikke et eneste spørsmål eller en situasjon som vil overraske oss lenger, og jo mer konkret spørsmålet ditt er, jo mer konkret vil svaret vårt være. Hvis det er noe du lurer på, så spør! Dette er din reading, ditt liv og du får mer ut av den dersom du virkelig spør om det du lurer på. Vi dømmer ikke verken spørsmålene dine eller det du gjør, vi bare forteller hva vi ser komme din vei. Og tro det eller ei: De rareste spørsmålene er ofte de beste!
2. Ikke anta at vi vet hva du lurer på! Joda, jeg er synsk, men hvis du ikke spør om det du lurer på, kan jeg ikke love at jeg svarer på det, heller. Det samme gjelder dersom du spør på en veldig kryptisk måte. "Hva ser du rundt problemet mitt?" kan for eksempel gi en hel rekke svar, for jeg vil da gi det svaret som dukker opp til meg først, og det kan handle om et helt annet problem enn det du tenker på. Er det en spesifikk situasjon du lurer på utfallet av, hjelper det for eksempel om du beskriver den litt detaljert. Ikke fordi jeg ikke kan lese situasjonen ellers, men da vil jeg se nøyaktig etter det du lurer på, og kunne plukke opp om det er en forskjell mellom hvordan du opplever situasjonen og opplevelsen til de andre involverte.
3. Ikke spør hvis du ikke vil vite! Når du først vet noe, kan du ikke ta bort det du vet igjen. Og det er ikke alt man vil vite. For eksempel er det mange som spør om helse og bare antar at svaret vil være positivt. Men hva gjør du hvis det kommer opp noe i readingen som du ikke egentlig vil vite? Jeg forteller ikke folk at de skal dø, det er ikke etisk riktig. Men hvis det lurer alvorlig sykdom på horisonten, vil du vite det? Vi er alle forskjellige, og takler ting ulikt, men tenk deg om før du spør om noe. Jeg svarer ærlig, uansett hva jeg ser, så tenk litt på hva du faktisk VIL vite.
4. Ingen konkrete spørsmål? Gi oss tema! Det er ofte slik at man vil ha en reading uten at det er noen spesielle ting man lurer på. Da kan det være nyttig for oss om du lister opp noen områder av livet du er mer nysgjerrig på enn andre. Det er for eksempel ikke så interessant om jeg skriver en A4-side om jobben din, hvis du er mer interessert i kjærlighetslivet eller reiser du skal gjøre i året som kommer.
5. Bruk readingen! Når du har fått den: Bruk readingen for det den er verdt! En skriftlig reading er et veldig nyttig verktøy, ettersom du kan ta den fram igjen og igjen og lese den med nye øyne etter hvert som ting endrer seg. Flere av mine faste kunder henviser til tidligere readinger jeg har gjort for dem når de bestiller en ny, og det gjør meg glad, for det viser at de bruker readingene som et verktøy i sin egen utvikling og det er akkurat slik jeg håper de skal brukes. Hvis man bruker readingen til å veilede seg videre, kan man både forsterke de utfallene man ønsker og endre ting man ikke er så interessert i at skal skje.

Avslutningsvis vil jeg også si at dersom du bestiller en reading på en veldig spesifikk situasjon og ønsker å ha den gjort innen et visst tidspunkt, er det bare å opplyse om det. Ofte kan vi snu om litt på dagene våre og gjøre ting fortere dersom vi vet at det haster. Håper dette har vært nyttige innspill. Nå regner jeg med det blir mange superkonkrete readingforespørsler framover ;-)

Healermannen har fått hestedilla

Det hadde du kanskje ikke trodd? At Simon i en alder av 45 er blitt hestegal som en fjorten år gammel jente!?!

Ok, det er kanskje ikke så ille som med tenåringsjenter, men hestebasillen har definitivt fått godt tak i familien Gikling-Milton-Jones. Kona har vært hestegal i over tretti år, og greide fort å smitte barna med samme dille. Så hva gjør far i huset da? Jo, han kan enten innfinne seg med at han må ta sin del av stalljobben lettere motvillig, eller han kan skaffe seg hest selv.

Derfor ble jeg høsten 2017 hesteeier for første gang.

Akkurat det ble et kort kapittel pga helsa til den gamle gampen jeg prøvde meg på, men det var lærerikt og ga definitivt mersmak.

Så per i dag venter jeg på å hente min nye hest. Da teller familiens firbeinte medlemmer intet mindre enn tre hester, to kaniner og en hund!  Det er ikke verst!


På bildet her poserer jeg med konas gamp, den toårige koseklumpen Genesis.

Og har man først hestedilla, er det naturlig at man ønsker å kombinere interessen med det man er god på. Jeg har healet hester i mange år, og synes det er veldig spennende å jobbe med de store dyra. Hester er fantastiske dyr, men både fordøyelsessystemet og beina deres er fulle av utfordringer, så det er mye å utforske. Jeg har healet alt mulig fra akutte skader til slitasje og sykdom. I tillegg til at jeg "snakker" med hester som har diverse utfordringer og gjør readinger av hester for eierne deres. Alt dette skal jeg nå forsøke å skrive litt om her på bloggen, innimellom readinger og healing på tobeinte kunder.

For oss som familie er stallen ikke bare en stressfri oase, men en mulighet til å komme seg ut og gjøre noe fysisk, noe som får alle andre bekymringer til å forsvinne og senker blodtrykket betraktelig. I tillegg er det fantastisk å dele en interesse med hele familien.

Framover skal vi fortelle litt om de ulike hestene våre, og følge dem litt i sin utvikling hos oss. Hest er best!

Epostreading -Behind the scenes

Vi får ofte spørsmål om hvordan det funker, dette med epostradinger. Hvordan gjør dere det? Er det annerledes på epost enn ansikt-til-ansikt? Hvordan arbeider Simon med epostreadinger? Og ikke minst: Hvorfor er Simons norsk så mye bedre på epost enn ellers?

I dag får dere bli med bak tastaturet mens Simon jobber. Med all mulig fare for å ødelegge magien, skal vi forsøke å dokumentere hvordan vi arbeider med en epostreading, og gi dere et lite glimt inn i hverdagen vår.

Det første som skjer, er at det kommer inn en bestilling på en reading. Noen ganger er spørsmålene ganske klare, andre ganger ønsker mottakeren bare en generell reading på hva som ligger i korta for de neste månedene. Uansett må Simon begynne med å "se" litt på den som spør, og kjenne at han har kontakt med denne personen. Og allerede der begynner moroa. Simon konsentrerer seg nemlig best når han traver rundt på gulvet. Vi tror det skyldes at energien hans blir litt høyere når han går rundt omkring, heller enn sitter stille.

Så det ligger mange skritt bak hver eneste reading vi gjør. Kanskje skulle vi satt på ham en skritteller mens han holdt på og målt hvor mange skritt han bruker på en reading?? Det får bli en annen bloggpost!


Siden hvileløs traving på stuegulvet er vanskelig å kombinere med skriving, og fordi Simons skriftlige norsk er litt begrenset, er det som regel Eva som opererer tastaturet. -Dette gir meg muligheten til å fokusere på det jeg får opp uten å tenke på å måtte skrive ned eller formulere det jeg ser på best mulig måte. I tillegg er skriving og kommunikasjon Evas felt, så hun både skriver raskere og uttrykker seg mer presist enn jeg greier, forklarer Simon, og legger til. -I tillegg tar det en tiendedel av tiden, fordi jeg da kan konsentrere meg om beskjedene og det får opp.

 Se det for dere: Simon traver rundt med en tekopp på størrelse med en middels badebalje og lirer av seg alt mulig han ser, mens Eva frenetisk forsøker å simultanoversette samtidig som hun skriver. Når Simon har fått en god forbindelse med den han skal lese, kommer informasjonen  nemlig fort, og innimellom hulter i bulter. Det kan være at det er noen på den andre siden som vil legge føringer for det vi skal skrive, eller det kan være at det er mye som skal skje for den vi leser. Innimellom er det derfor nødvendig å stoppe opp og finne ut hva det egentlig er som er beskjeden i all informasjonen vi får, før vi kan skrive den ned i en forståelig form.  Da kan det bli både en del hodekløing og diskusjoner, før vi skjønner hva det er som er poenget godt nok til å sette ord på det. Men artig, er det! Spesielt når vi virkelig har klødd oss i skallen over en beskjed vi ikke helt skjønnner, og derfor ikke vet om vi oversetter rett, og mottaker svarer med at dette traff vedkommende veldig. Da er det godt å være medium :-)

Når den andre sida maser...

Mange spør meg hvordan det er å kunne se døde mennesker, sånn i hverdagen. Gjennom bloggen skal jeg prøve å svare litt på dette, eller i alle fall gi noen eksempler. Og en av tingene som er litt utfordrende når man lever tett på den andre siden, er når folk på den andre siden maser på meg.

Ja, du leste rett: Også døde folk maser innimellom. Det er litt som på denne siden, at noen er mer krevende og tar mer plass enn andre. Og innimellom treffer jeg selvsagt på noen som har mer på hjertet enn det jeg har tid og lyst til å ta inn. Da føles det lett som at de maser på meg, og jeg blir litt forvirra av hva som skjer på den andre siden, og hva som skjer her.

Ett godt eksempel på dette, er en dame som henger rundt et sted jeg jobber en del. Dette er en gammel dame som etter at hun gikk over til den andre siden, er trukket mot bygningen jeg jobber i fordi det er mye folk og barn der. Dette liker hun, og jeg tenker at det nok er noe hun ville likt i live også. Så hun har gjort bygningen til sitt tilholdssted. Naturligvis så jeg henne en av de første gangene jeg kom til stedet, og anerkjente nærværet hennes uten å gjøre så mye mer ut av det. Det skulle jeg kanskje ikke gjort, for siden den gangen lar hun meg ikke være i fred. Uansett når jeg er i den bygningen, er hun der og krever oppmerksomhet.

Jeg tror ikke denne kvinnen var spesielt krevende i live, men nå som hun er død og har merket at jeg kan se og høre henne, forventer hun at jeg skal kommunisere med henne hver gang jeg kommer. Og mellom hver gang jeg er der, samler hun liksom opp ting hun vil snakke om eller kommentere. Dessverre for henne er jo jeg der på jobb, og kan ikke alltid prate med henne. Det har hun lite forståelse for, og når jeg ikke vil høre på henne blir hun irritert på meg. Innimellom har jeg kjent denne irritasjonen så sterkt at jeg har unngått å gå inn i den delen av bygningen hun holder til, fordi jeg ikke har orket følelsene hun gir meg.

På et tidspunkt gjorde jeg den tabben at jeg fortalte en kollega at jeg ikke orket å gå dit på grunn av denne døde damen. Kollegaen min, som ikke har mine evner, synes dette var kjempespennende og ville med en gang vise meg bilder av alle som har jobbet der for å finne ut hvem dette er, mens jeg synes det hele begynte å bli litt slitsomt.

Og slike ting skjer naturligvis andre steder også. Av og til kan jeg synes det er spennende å finne ut hvem som er på et sted, andre ganger passer det bare dårlig. Slik oppstår også noen vittige situasjoner, som når jeg møter noen inne i et kjøpesenter i Kristiansund og trør til sides for ikke å krasje med denne personen. Idet jeg liksom tar et steg til sides for ikke å kollidere med personen, skjønner jeg at det er bare jeg som ser ham, og håper ingen la merke til min lille dans.

Et annet eksempel, er når kona mi har gjort en avtale med noen på den andre siden (det gjør hun ofte ettersom hun er "like synsk som en gråstein" ifølge henne selv, men har mange folk på den andre siden som hun liker å høre ifra eller spørre til råds). Dette gjør hun gjerne uten å informere meg først, så når de døde dukker opp som avtalt med Eva, jager jeg dem unna. Da trekker de seg litt unna, men likevel kjenner jeg dem i bakgrunnen og dette gir meg dårlig samvittighet. Det samme gjelder når jeg selv gjør en avtale med noen på den andre siden, for så å bryte avtalen. Innimellom skjer det jo, for det er ikke alltid det passer i hverdagen å sette seg ned å ha lange samtaler inni sitt eget hode, men hver gang det skjer, gir de meg denne dårlige samvittigheten.

Det jeg har lært over tid, er at det ikke lønner seg å skyve dem til sides hvis de har noe de vil ha sagt. Er det mulig å ta praten, er det best å bare gjøre det. Likevel er det en del situasjoner der jeg bare må skyve dem unna fordi det rett og slett ikke passer med planene og begivenhetene rundt oss. Har de noe viktig på hjertet, kommer de alltid tilbake ;-)

No place like home

A wife, four kids, a dog and two horses. And you wonder why I'm not working away from home so much!

These last nine years have had me traveling all over the place as a Healer and Medium. I have seen some amazing places and met fantastic people. Life has been one hotel suite after another. But! I am not just a Healer and Medium, it turns out I am also a Father and husband! (and a man with dusty fishing rods)

So, the time has come to act more responsibly and with that in mind, I have decided to step down on the amount of time I spend away from home and concentrate on the aspects of Simon Milton-Jones that can be done from the comfort of my office. The doesn’t mean to say you wont see me in Ålesund, Oslo, Bergen or Hawaii (I wish), but it will be less often.

What this does mean is that I will be seeing people closer to home and doing a lot more e-mail readings :-) This makes me happy. The e-mail readings have been really popular over the years – they are an easy way to ask specific questions and get a quick response to anything.

For those people wanting a private appointment, great, it’s not a problem, but you will need to find your way to Sunndal or arrange to meet when I am close to where you live.

Just in case you haven’t seen Sunndal before – this is it!

Sunndalsøra from Flåøya

This is where I live, love and play. It’s beautiful. Okay, it’s also just an excuse to show off Sunndalsøra.

If you would like an e-mail reading or a private appointment, you can pm me on facebook or message me through my site http://www.simonmiltonjones.com/kontakt

Happy Friday Folkens!

Squashed expectations

Here I am. Finally, spring has sprung . . . or at least it looks that way, and I am looking forward to a bounty of fresh vegetables growing in the garden. BUT, having put my squash plants into the ground two days ago, they now look like this . . .

Nnnnnnnnnnnooooooooooo! 

Even though I lovingly crafted this handsome little house for them, after the first night, they all fell to the ground and decided it was all too much. 

So, here is the thing, they are not quite dead – nearly, but not quite, and I wondered whether it might be possible to Heal them back to strength? Hmmmm. Maybe I’m taking on too much and the plants are already too far gone. But, I have decided to give it a go and see what happens . . .

Stay tuned, I will let you know how it goes. It’s going to take some serious Healing but I like squash way too much to let this be the fate of my vegetable season!

think good thoughts . . . think good thoughts . . . think good thoughts . . . think squash!



 

Å gi vanskelige beskjeder

Å være medium er stort sett en veldig kjekk jobb. Spesielt når jeg kan hjelpe noen videre i sorgen eller gi noen en etterlengtet melding fra en de savner, er det en veldig takknemlig jobb. Men det er også oppgaver som er litt tyngre. I disse dager jobber jeg mye med å skrive ut readinger på det kommende året. Å sitte hjemme, foran pc'en og skrive readinger er virkelig å foretrekke, framfor å reise rundt på dårlige vinterveier denne tiden på året, og det er interessant å gi folk en pekepinn på hva neste år vil dreie seg om. I mange tilfeller har mottakeren noen spesifikke områder av livet de vil høre om, og aner derfor hva som vil være fokuset i tiden som kommer, men innimellom dukker det også opp nyheter som ikke er forventet...

Når de uventede nyhetene er gode, er det jo greit, men innimellom dukker det også opp litt vanskelige meldinger å levere. Jeg har som policy å alltid si sannheten. Hvis kundene mine spør om noe, skal de få svar, og hvis jeg kommer over noe som er viktig for kunden min å vite, vil jeg fortelle det som det er. Noen vil kanskje si at det er grusomt å gi folk dårlige nyheter, som at man skal bli syk, at man står foran et samlivsbrudd, er blitt øyet for eller at noe man har håpet sterkt på ikke vil skje. Men min erfaring er at dersom man får slik informasjon er det fordi man kan takle det, eller fordi man trenger en liten advarsel om at dette vil skje, slik at man får forberedt seg litt.

Og forbausende mange av dem jeg gir readinger til, reagerer nettopp slik: De tar informasjonen med fatning og går konstruktivt videre med det de driver med. Ofte sier de at dette er noe de har mistenkt en stund og at det er godt å ha det bekreftet, selv om det er dårlig nytt.

Hvorfor det er slik, kan jeg ikke si med sikkerhet, men hver eneste uke i jobben min møter jeg mennesker som minner meg på hvor sterke vi er fra naturens side. Folk takler det utroligste ting, spytter i nevene og går videre med krum nakke. Og etter å ha fulgt noen av kundene mine en stund, ser jeg at informasjonen vi får om ting som skal skje, alltid kommer i en form og dose som vi kan takle, som gjør at rekker å sette beina stødig under oss før jorda skjelver. Og det er utrolig godt å vite! Vi får ikke vite mer enn vi klarer å bære. VI får bare vite nok til å gjøre oss i stand til  takle det som kommer. Så hvis du, mot formodning, skulle oppleve å få en Reading med et budskap du ikke ønsket deg; ta et øyeblikk til å tenke over hvor heldig du er som har fått en advarsel. De aller fleste situasjoner løses lettere om de takles på et tidlig stadium, og med en liten advarsel i forkant, kan man være forberedt når stormen blåser opp.

Livet er ikke for pyser, sies det. Heldigvis er ikke mange av mine kunder pyser ;-)

Ha en fin dag!

Simon (og Eva)