Epostreading -Behind the scenes

Vi får ofte spørsmål om hvordan det funker, dette med epostradinger. Hvordan gjør dere det? Er det annerledes på epost enn ansikt-til-ansikt? Hvordan arbeider Simon med epostreadinger? Og ikke minst: Hvorfor er Simons norsk så mye bedre på epost enn ellers?

I dag får dere bli med bak tastaturet mens Simon jobber. Med all mulig fare for å ødelegge magien, skal vi forsøke å dokumentere hvordan vi arbeider med en epostreading, og gi dere et lite glimt inn i hverdagen vår.

Det første som skjer, er at det kommer inn en bestilling på en reading. Noen ganger er spørsmålene ganske klare, andre ganger ønsker mottakeren bare en generell reading på hva som ligger i korta for de neste månedene. Uansett må Simon begynne med å "se" litt på den som spør, og kjenne at han har kontakt med denne personen. Og allerede der begynner moroa. Simon konsentrerer seg nemlig best når han traver rundt på gulvet. Vi tror det skyldes at energien hans blir litt høyere når han går rundt omkring, heller enn sitter stille.

Så det ligger mange skritt bak hver eneste reading vi gjør. Kanskje skulle vi satt på ham en skritteller mens han holdt på og målt hvor mange skritt han bruker på en reading?? Det får bli en annen bloggpost!


Siden hvileløs traving på stuegulvet er vanskelig å kombinere med skriving, og fordi Simons skriftlige norsk er litt begrenset, er det som regel Eva som opererer tastaturet. -Dette gir meg muligheten til å fokusere på det jeg får opp uten å tenke på å måtte skrive ned eller formulere det jeg ser på best mulig måte. I tillegg er skriving og kommunikasjon Evas felt, så hun både skriver raskere og uttrykker seg mer presist enn jeg greier, forklarer Simon, og legger til. -I tillegg tar det en tiendedel av tiden, fordi jeg da kan konsentrere meg om beskjedene og det får opp.

 Se det for dere: Simon traver rundt med en tekopp på størrelse med en middels badebalje og lirer av seg alt mulig han ser, mens Eva frenetisk forsøker å simultanoversette samtidig som hun skriver. Når Simon har fått en god forbindelse med den han skal lese, kommer informasjonen  nemlig fort, og innimellom hulter i bulter. Det kan være at det er noen på den andre siden som vil legge føringer for det vi skal skrive, eller det kan være at det er mye som skal skje for den vi leser. Innimellom er det derfor nødvendig å stoppe opp og finne ut hva det egentlig er som er beskjeden i all informasjonen vi får, før vi kan skrive den ned i en forståelig form.  Da kan det bli både en del hodekløing og diskusjoner, før vi skjønner hva det er som er poenget godt nok til å sette ord på det. Men artig, er det! Spesielt når vi virkelig har klødd oss i skallen over en beskjed vi ikke helt skjønnner, og derfor ikke vet om vi oversetter rett, og mottaker svarer med at dette traff vedkommende veldig. Da er det godt å være medium :-)