Når den andre sida maser...

Mange spør meg hvordan det er å kunne se døde mennesker, sånn i hverdagen. Gjennom bloggen skal jeg prøve å svare litt på dette, eller i alle fall gi noen eksempler. Og en av tingene som er litt utfordrende når man lever tett på den andre siden, er når folk på den andre siden maser på meg.

Ja, du leste rett: Også døde folk maser innimellom. Det er litt som på denne siden, at noen er mer krevende og tar mer plass enn andre. Og innimellom treffer jeg selvsagt på noen som har mer på hjertet enn det jeg har tid og lyst til å ta inn. Da føles det lett som at de maser på meg, og jeg blir litt forvirra av hva som skjer på den andre siden, og hva som skjer her.

Ett godt eksempel på dette, er en dame som henger rundt et sted jeg jobber en del. Dette er en gammel dame som etter at hun gikk over til den andre siden, er trukket mot bygningen jeg jobber i fordi det er mye folk og barn der. Dette liker hun, og jeg tenker at det nok er noe hun ville likt i live også. Så hun har gjort bygningen til sitt tilholdssted. Naturligvis så jeg henne en av de første gangene jeg kom til stedet, og anerkjente nærværet hennes uten å gjøre så mye mer ut av det. Det skulle jeg kanskje ikke gjort, for siden den gangen lar hun meg ikke være i fred. Uansett når jeg er i den bygningen, er hun der og krever oppmerksomhet.

Jeg tror ikke denne kvinnen var spesielt krevende i live, men nå som hun er død og har merket at jeg kan se og høre henne, forventer hun at jeg skal kommunisere med henne hver gang jeg kommer. Og mellom hver gang jeg er der, samler hun liksom opp ting hun vil snakke om eller kommentere. Dessverre for henne er jo jeg der på jobb, og kan ikke alltid prate med henne. Det har hun lite forståelse for, og når jeg ikke vil høre på henne blir hun irritert på meg. Innimellom har jeg kjent denne irritasjonen så sterkt at jeg har unngått å gå inn i den delen av bygningen hun holder til, fordi jeg ikke har orket følelsene hun gir meg.

På et tidspunkt gjorde jeg den tabben at jeg fortalte en kollega at jeg ikke orket å gå dit på grunn av denne døde damen. Kollegaen min, som ikke har mine evner, synes dette var kjempespennende og ville med en gang vise meg bilder av alle som har jobbet der for å finne ut hvem dette er, mens jeg synes det hele begynte å bli litt slitsomt.

Og slike ting skjer naturligvis andre steder også. Av og til kan jeg synes det er spennende å finne ut hvem som er på et sted, andre ganger passer det bare dårlig. Slik oppstår også noen vittige situasjoner, som når jeg møter noen inne i et kjøpesenter i Kristiansund og trør til sides for ikke å krasje med denne personen. Idet jeg liksom tar et steg til sides for ikke å kollidere med personen, skjønner jeg at det er bare jeg som ser ham, og håper ingen la merke til min lille dans.

Et annet eksempel, er når kona mi har gjort en avtale med noen på den andre siden (det gjør hun ofte ettersom hun er "like synsk som en gråstein" ifølge henne selv, men har mange folk på den andre siden som hun liker å høre ifra eller spørre til råds). Dette gjør hun gjerne uten å informere meg først, så når de døde dukker opp som avtalt med Eva, jager jeg dem unna. Da trekker de seg litt unna, men likevel kjenner jeg dem i bakgrunnen og dette gir meg dårlig samvittighet. Det samme gjelder når jeg selv gjør en avtale med noen på den andre siden, for så å bryte avtalen. Innimellom skjer det jo, for det er ikke alltid det passer i hverdagen å sette seg ned å ha lange samtaler inni sitt eget hode, men hver gang det skjer, gir de meg denne dårlige samvittigheten.

Det jeg har lært over tid, er at det ikke lønner seg å skyve dem til sides hvis de har noe de vil ha sagt. Er det mulig å ta praten, er det best å bare gjøre det. Likevel er det en del situasjoner der jeg bare må skyve dem unna fordi det rett og slett ikke passer med planene og begivenhetene rundt oss. Har de noe viktig på hjertet, kommer de alltid tilbake ;-)

No place like home

A wife, four kids, a dog and two horses. And you wonder why I'm not working away from home so much!

These last nine years have had me traveling all over the place as a Healer and Medium. I have seen some amazing places and met fantastic people. Life has been one hotel suite after another. But! I am not just a Healer and Medium, it turns out I am also a Father and husband! (and a man with dusty fishing rods)

So, the time has come to act more responsibly and with that in mind, I have decided to step down on the amount of time I spend away from home and concentrate on the aspects of Simon Milton-Jones that can be done from the comfort of my office. The doesn’t mean to say you wont see me in Ålesund, Oslo, Bergen or Hawaii (I wish), but it will be less often.

What this does mean is that I will be seeing people closer to home and doing a lot more e-mail readings :-) This makes me happy. The e-mail readings have been really popular over the years – they are an easy way to ask specific questions and get a quick response to anything.

For those people wanting a private appointment, great, it’s not a problem, but you will need to find your way to Sunndal or arrange to meet when I am close to where you live.

Just in case you haven’t seen Sunndal before – this is it!

Sunndalsøra from Flåøya

This is where I live, love and play. It’s beautiful. Okay, it’s also just an excuse to show off Sunndalsøra.

If you would like an e-mail reading or a private appointment, you can pm me on facebook or message me through my site http://www.simonmiltonjones.com/kontakt

Happy Friday Folkens!

Squashed expectations

Here I am. Finally, spring has sprung . . . or at least it looks that way, and I am looking forward to a bounty of fresh vegetables growing in the garden. BUT, having put my squash plants into the ground two days ago, they now look like this . . .

Nnnnnnnnnnnooooooooooo! 

Even though I lovingly crafted this handsome little house for them, after the first night, they all fell to the ground and decided it was all too much. 

So, here is the thing, they are not quite dead – nearly, but not quite, and I wondered whether it might be possible to Heal them back to strength? Hmmmm. Maybe I’m taking on too much and the plants are already too far gone. But, I have decided to give it a go and see what happens . . .

Stay tuned, I will let you know how it goes. It’s going to take some serious Healing but I like squash way too much to let this be the fate of my vegetable season!

think good thoughts . . . think good thoughts . . . think good thoughts . . . think squash!



 

Å gi vanskelige beskjeder

Å være medium er stort sett en veldig kjekk jobb. Spesielt når jeg kan hjelpe noen videre i sorgen eller gi noen en etterlengtet melding fra en de savner, er det en veldig takknemlig jobb. Men det er også oppgaver som er litt tyngre. I disse dager jobber jeg mye med å skrive ut readinger på det kommende året. Å sitte hjemme, foran pc'en og skrive readinger er virkelig å foretrekke, framfor å reise rundt på dårlige vinterveier denne tiden på året, og det er interessant å gi folk en pekepinn på hva neste år vil dreie seg om. I mange tilfeller har mottakeren noen spesifikke områder av livet de vil høre om, og aner derfor hva som vil være fokuset i tiden som kommer, men innimellom dukker det også opp nyheter som ikke er forventet...

Når de uventede nyhetene er gode, er det jo greit, men innimellom dukker det også opp litt vanskelige meldinger å levere. Jeg har som policy å alltid si sannheten. Hvis kundene mine spør om noe, skal de få svar, og hvis jeg kommer over noe som er viktig for kunden min å vite, vil jeg fortelle det som det er. Noen vil kanskje si at det er grusomt å gi folk dårlige nyheter, som at man skal bli syk, at man står foran et samlivsbrudd, er blitt øyet for eller at noe man har håpet sterkt på ikke vil skje. Men min erfaring er at dersom man får slik informasjon er det fordi man kan takle det, eller fordi man trenger en liten advarsel om at dette vil skje, slik at man får forberedt seg litt.

Og forbausende mange av dem jeg gir readinger til, reagerer nettopp slik: De tar informasjonen med fatning og går konstruktivt videre med det de driver med. Ofte sier de at dette er noe de har mistenkt en stund og at det er godt å ha det bekreftet, selv om det er dårlig nytt.

Hvorfor det er slik, kan jeg ikke si med sikkerhet, men hver eneste uke i jobben min møter jeg mennesker som minner meg på hvor sterke vi er fra naturens side. Folk takler det utroligste ting, spytter i nevene og går videre med krum nakke. Og etter å ha fulgt noen av kundene mine en stund, ser jeg at informasjonen vi får om ting som skal skje, alltid kommer i en form og dose som vi kan takle, som gjør at rekker å sette beina stødig under oss før jorda skjelver. Og det er utrolig godt å vite! Vi får ikke vite mer enn vi klarer å bære. VI får bare vite nok til å gjøre oss i stand til  takle det som kommer. Så hvis du, mot formodning, skulle oppleve å få en Reading med et budskap du ikke ønsket deg; ta et øyeblikk til å tenke over hvor heldig du er som har fått en advarsel. De aller fleste situasjoner løses lettere om de takles på et tidlig stadium, og med en liten advarsel i forkant, kan man være forberedt når stormen blåser opp.

Livet er ikke for pyser, sies det. Heldigvis er ikke mange av mine kunder pyser ;-)

Ha en fin dag!

Simon (og Eva)

Når oldemor bor i kjølerommet...

Å ha en healer og medium som far, er sikkert litt annerledes enn en snekker eller regnskapsfører, tenker vi innimellom. Vi har fire barn, fra tre til ti år, og selv om det vi driver med er den naturligste ting i verden for dem, oppstår det noen rare situasjoner i møte med venner og familie innimellom. Som når barna våre forteller at oldemor bor i kjølerommet.... Forklaring følger:

For snart ett år siden, flyttet vi inn i et hus som Evas bestefar bygde da Eva ble født. Huset er stort og praktisk, og har rikelig med plass til en aktiv familie på seks. Det er naturligvis ekstra kjekt at vi nå bor i huset som Evas elskede bestefar planla og bygde, og dette har gjort det veldig lett for oss å føle oss hjemme i vårt nye hjem.

Barna våre, som jo ikke kjenner til noen annen jobbsituasjon for pappa enn å være healer og medium, har alltid hatt en veldig naturlig omgang med døde familiemedlemmer. De vet at oldefar Oddmund er mummy's hjelper, de snakker mye om Grandma Kate, som er død, men likevel følger med dem, og de spør og graver hvis det er noe de lurer på. Noen av dem ser selv underlige ting, noen gjør det ikke. Alt dette er temmelig udramatisk for dem.

Så når de har lekekompiser på besøk i "bestefarhuset", og det kommer fram i en eller annen sammenheng at oldemor liker å være i det rommet, eller gammel-Laura er på Laura's soverom, er det helt naturlige ting for dem. For besøket, derimot, kan dette være i overkant spennende. "Er huset deres hjensøkt?" og "Er det sant at det er spøkelser i kjeller'n deres?" er vanlige spørsmål i slik sammenheng. Noen synes dette er veldig spennende og noen synes bare det er litt skummelt.

I en slik episode, der noen syntes dette var for skummelt, fortalte Simon at hvis noen synes det var skummelt, kunne vi sende alle spøkelsene inn i kjølerommet, for der ferdes ikke barna likevel. Det ble mottatt som en god løsning, og siden er det blitt til at "Oddmund har spøkelser i kjølerommet". En del er nysgjerrige på dette, og stirrer med store øyne inn i det heller kjedelige kjølerommet, uten å se en ting. Andre går omveier for å unngå kjølerommet. Men så langt er det ingen som har stilt spørsmålstegn ved hvorfor Oldemor bor i kjølerommet...

Eva & Simon

Den vanskelige kjærligheten I: Elsk deg selv!

Nei, dette er ikke en selvhjelpsblogg! Overskriften får det kanskje til å virke slik, men er det noe vi ikke driver med, er det klamme selvhjelpsfloskler. Likevel velger vi altså å gå for denne overskriften på et blogginnlegg. Hvorfor? Jo, det skal vi fortelle deg:

Det temaet som går igjen i aller flest readinger, det som nesten alle spør om, er kjærligheten. Og det er ikke så rart. Vi har alle behov for å bli sett og elsket. Mennesket er flokkdyr og de aller fleste av oss trenger noen å dele livet med. Når man ikke har det, er det derfor helt naturlig å spørre om det ligger romantikk i kortene. Det som er mer overraskende enn at folk spør, er svaret som veldig ofte dukker opp.

I forbausende mange tilfeller, er svaret at "joda, det er alle muligheter for kjærlighet for deg, men for at det skal skje, må du lære å elske deg selv først!". Allerede mens vi skriver det, kan vi nesten høre det tunge sukket fra den som mottar readingen. For det er ikke så innmari lett å være glad i seg selv, spesielt hvis det man savner aller mest i verden er en å være sammen med. Men likevel ser vi det hver eneste dag: De menneskene som er mest attraktive på andre, er de som er glade i og fornøyde med seg selv. Selvtillit er sjarmerende og tiltrekkende. Faktisk spiller selvtillit mer rolle enn fysiske atributter, til tross for hva vi måtte tro. Et menneske som kommer inn i et rom, full av selvtillit og er fornøyd med seg selv som den han/hun er, vil automatisk tiltrekke seg positiv oppmerksomhet. Så enkelt er det bare.

Det som ikke er like enkelt, er å lære seg å bli glad i seg selv. Det er lett å tenke at man ikke er mye verdt dersom man ikke har en partner. Vi lever i en tidsalder der idealene blir skjøvet opp i trynet på oss fjortenhundre ganger om dagen, og da er det ikke lett å leve utenfor idealet og likevel elske seg selv. Men det går an!

Begynn med å akseptere deg selv for den du er. Jo bedre du kjenner deg selv, jo bedre er forutsetningen din for å finne en partner som passer deg. Og jo bedre du kjenner deg selv, jo lettere bør det være å sette pris på deg selv. Omfavn dine egne styrker og aksepter dine egne svakheter. Vet du godt hvem du er, og hvilke styrker du har, vet du også hva du kan tilføre en potensiell partner. Mentaltrenere sier ofte at man skal se seg selv i speilet om morgenen, gjerne naken, og si til seg selv at man er flott, sexy, tiltrekkende. Prøv det!

Vi skal ikke påstå at vi har fasiten på hvordan man lærer å sette mer pris på seg selv, men tenk over det: Hva har alle attraktive mennesker til felles? Jo, de er trygge på seg selv.

Utover høsten skal gi gå igjennom flere av kjærlighetstipsene som går igjen i readingene vi skriver. Men første bud, er altså : Sett mer pris på deg selv! Tenk som en markedsfører: Hva er mine beste salgsargumenter? Hva har jeg å tilby? Står du fast, spør en venn om hva dine sterkeste sider er. Skriv dem ned på en lapp og tape den på baderomsspeilet!

Lykke til!

Eva & Simon

Ny start for bloggen!

Med dette innlegget markerer vi en ny start for denne bloggen. Simon har knotet seg gjennom bloggingen i lengre tid, men selv om han har mye på hjertet og elsker å dele det han erfarer gjennom jobben sin, går det tregt med skrivingen -og det blir selvsagt på engelsk, hvilket vi vet at flere av dere som vil lese bloggen ikke er så vilt begeistret for.

Derfor, og siden vi likevel jobber sammen stort sett hele tida, har vi bestemt at det heretter er fruen som skal gjøre det rent skrivetekniske arbeidet med å poste på bloggen. Det gjøre ikke at innholdet blir noe mindre Simons, det betyr bare at han har en sekretær -slik han stort sett benytter seg av ellers i arbeidet sitt.

Helt siden vi flyttet fra Skottland, og Simon bestemte seg for å satse på healingen sin på fulltid, har vi jobbet side om side med det meste Simon har foretatt seg. Eva har vært med land og strand rundt som tolk, har skrevet readinger, vært med å holde kurs og har fungert som hukommelse, sekretær og sparringspartner. Senest i sommer, når vi har kjørt eposttilbud, har Eva oversatt og skrevet ned readingene, mens Simon har travet rundt på gulvet i dyp konsentrasjon. Og det fungerer fint! For mens Simon har sin styrke i healingen og mediumskapet sitt, er skrivingen Evas element. Så sammen er vi dynamitt! Og det må fungere like fint for bloggen som for readingene vi gjør over epost.

En av årsakene til at vi nå gjør en innsats for å pusse støvet av bloggen, er at vi denne sommeren, gjennom alle epostreadingene vi har gjort, har fått mye tilbakemelding på at mange av dere der ute ønsker å lære mer om hvordan dere kan utvikle deres egne evner mer. Som kjent mener Simon at alle kan gjøre det han gjør og at det er den mest naturlige ting i verden, og derfor er det en viktig del av det Simon driver med at han kan nå ut til dere med hans egne erfaringer og hvordan man kan utnytte og utvikle evnene sine. Det skal vi gjøre delvis gjennom bloggen, og delvis gjennom en nyhet vi ikke helt er klare til å dele enda. Så vi håper mange vil følge oss framover.

Send oss gjerne en melding dersom det er noe dere vil at vi skal skrive om her på bloggen, så skal vi se hva vi får til. Uansett skal vi framover berøre ulike tema og episoder fra Simons virke. Og forhåpentligvis kommer vi opp med ett og annet interessant. Så følg oss utover høsten og vinteren!

Ønsker alle en fin høst!

Simon & Eva